• Ring oss: 975 21 288

Ungdom i Norden er blitt fattigere

arbeidsledige
10 aug, 2015

Ungdom i Norden er blitt fattigere

Situasjonen for arbeidsløs ungdom i Sverige, Finland og Norge har endret seg dramatisk de siste 15 årene. Mange er blitt fattige.

For første gang har nordiske forskere gått sammen for å studere og sammenligne utviklingen for arbeidsløs ungdom i Norge, Sverige og Finland.

Forskerne har studert tallene de finner i store dataregistre med informasjon om ungdom. Ved hjelp av disse registerdataene kan forskerne nå si noe om hvordan livet har endret seg for unge arbeidsledige.

Det har blitt hevdet at generøse velferdsordninger som dagpenger og omfattende bruk av arbeidsmarkedskurs, har skjermet ungdom i Norden fra de tøffeste konsekvensene av økonomisk nedgangstider i Europa.

Les også: Høyt utdannet ungdom faller fra
Men i dag er det få arbeidsledige ungdommer i Norden som har rett til trygdeytelser.

Årsaken er at myndighetene har strammet inn. Nå er behovsprøvd sosialhjelp den vanligste inntekten for ungdom uten arbeid.

Dette får konsekvenser for de unge. Ikke bare økonomisk, men også sosialt.

Nordisk forskningsprosjekt

Norge ble ikke ble så hardt rammet av finanskrisen, men vi har likevel utviklet oss i samme retning som de andre nordiske landene, hvor færre unge får arbeidsledighetstrygd og flere får sosialhjelp, forteller Thomas Lorentzen.

– En stadig mindre del av de arbeidsledige ungdommene i Sverige, Finland og Norge kvalifiserer til arbeidsledighetstrygd. I alle de tre landene har andelen unge som mottar sosialhjelp økt kraftig de siste 10-15 årene, sier Thomas Lorentzen.

Sosiologen fra Universitetet i Bergen har ledet dette nordiske prosjektet.

– Flere ungdommer er blitt fattige, kan Lorentzen slå fast.

Fattigdom og skam

I Sverige har Anna Angelin ved Lund universitet deltatt i det samme prosjektet.

Hun forteller at mange svenske ungdommer som mottar sosialhjelp, føler seg skamfulle og maktesløse.

– Det er langt mer sosialt stigmatiserende å få sosialhjelp, enn det er å motta dagpenger fra A-kassan, eller trygdekassen i Sverige. Mange svenske studier, blant annet min egen doktorgrad fra 2009, viser dette.

– Dessuten er sosialhjelpen lav i Sverige og det er vanskelig å leve på den alene.

Svekker selvtilliten

Å være fattig gjør noe med selvtilliten til ungdom, mener Angelin.

Ungdom på sosialhjelp får ofte store problemer med å etablere seg, dermed må de bo hjemme mye lenger enn før.

Den generelle livsstandarden blir lav og livet oppleves som utrygt.

De som er arbeidsløse lenge og har sosialhjelp over mange år, har betydelig større risiko for å falle permanent utenfor samfunnet, konstaterer Angelin.

Minst endringer i Norge

Norge, Sverige og Finland er blitt ulikt rammet av økonomiske nedgangstider.

Både Sverige og Finland sto overfor en alvorlig økonomisk krise på begynnelsen av 1990-tallet. Norge ble ikke like hardt rammet.

Norske myndigheter følte seg den gangen ikke tvunget til å gjøre like brutale endringer i velferdsordningene. Det er framfor alt Sverige og Finland som ikke har hatt råd til å opprettholde de samme generøse velferdsordningene som før.

– Selv om Norge ikke ble så hardt rammet, ser vi likevel de samme tendensene. Også i Norge har færre unge fått arbeidsledighetstrygd og flere får sosialhjelp, forteller Thomas Lorentzen.

– I 1989 ville 65 prosent av norske ungdommer under 25 år hatt rett til dagpenger (en trygdeytelse) ved arbeidsledighet. I 2010 ville bare 45 prosent hatt rett til det samme.

Dette skyldes flere endringer i norske regler. Grensen for hvor mye du må ha tjent for å motta arbeidsledighetstrygd har økt. Tiden du kan motta trygd er redusert.

Tøffere i Sverige og Finland

I Sverige og Finland er situasjonen mer dramatisk.

I 1989 hadde 60 prosent av svenske ungdommer under 25 år rett til dagpenger ved arbeidsledighet. I 2010 hadde nesten ingen svenske ungdommer rett til dagpenger.

En viktig endring skjedde i 2008, da svenske studenter mistet retten til dagpenger om de ikke fikk jobb etter studiene.

Ulike ordninger

I Norge er ansattes økonomiske vern i tilfelle arbeidsledighet obligatorisk. Det er en tvungen forsikring du betaler som ansatt og skattyter.

I Sverige og Finland er denne ordningen basert på frivillig medlemskap i forsikringsfond. Da medlemsavgiften til A-kasseordningen i Sverige steg mye, førte det til at mange ungdommer i jobb ikke lenger tok seg råd til å betale denne arbeidsledighetsforsikringen. Dermed mistet de retten til dagpenger.

Finland introduserte i 1994 en ny arbeidsledighet som var behovsprøvd. I dag er det bare 10 prosent av unge finner som har rett til dagpenger.

Noe viktig er endret

Endringene både i Sverige, Finland og Norge er dramatiske.

Forskerne mener det likevel ikke er grunnlag for å si at de nordiske velferdsstatene står for fall.

– Arbeidsledighetstrygden er jo bare en bit av dette store byggverket. Vi har ikke belegg for å si at hele systemet er i endring. Men en viktig brikke er endret. Og det rammer altså ungdom i Norden, sier Lorentzen.

Mindre trygd, mer veldedighet

Anna Angelin ved Lunds universitet i Sverige mener at de nordiske velferdsstatene trenger andre løsninger enn sosialhjelp for unge arbeidledige. (Foto: Universitetet i Lund)
Anna Angelin mener at man i Sverige nå mer tenker i retning av å drive veldedighet overfor samfunnets fattige.

Samtidig understreker både hun og Lorentzen at vi fortsatt står langt unna sosiale ordninger som i USA.

– Den nordiske modellen ble formet i en tid med nesten full sysselsetting. Modellen er ikke skapt for et samfunn med høy arbeidsledighet, spesielt blant ungdom. Det er et problem, sier Angelin.

– Modellen fungerte en gang i tiden helt utmerket.

– Men når sysselsettingen faller og arbeidsledighetstrygden svekkes, så går mange over på sosialhjelp. I velferdsstatene våre skulle ikke disse menneskene være sosialhjelpsmottakere.

Ungdom utenfor arbeidsmarkedet

I Sverige går et stort antall unge i mange år uten å få en tilknytning til arbeidsmarkedet. Også i Norge er det flere unge som havner i en slik situasjon.

Arbeidsmarkedet er ikke lenger som på 1980- og 1990-tallet. Dagens unge møter i stedet et arbeidsmarked som er mer skiftende og mer ustabilt.

Anna Angelin mener at de nordiske velferdsmodellene bør oppdateres – de må tilpasses denne nye virkeligheten.

Sosialhjelp er ikke noen god løsning for ungdom som står utenfor arbeidslivet. Unge behøver andre ordninger.

Kilde: http://forskning.no/arbeid-barn-og-ungdom-okonomi-velferdsstat/2014/03/ungdom-i-norden-er-blitt-fattigere

pater

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne kommentere.